Øvrevoll Galoppbane ligger mellom Jar og Eiksmarka i Bærum, i landlige omgivelser og er Norges eneste galoppbane.

Det står ca 200 hester oppstallet på Øvrevoll og i umiddelbar nærhet.

Sesongen varer fra midten av april til slutten av november med den store Derbydagen i august som årets store høydepunkt.

​

I 1930 ble det kjøpt 300 mål fra Øvrevoll Gård, og året etter ble det søkt om å få bygge motorsportbane og veddeløpsbane. Fra Landbruksdepartementet fikk de kun konsesjon for galopp.

Søndag 26. juni 1932 var det åpning av galoppbanen med konge, kronprinspar og 8-10.000 øvrige publikummere tilstede.

​

Området  består av en gressbane som er ca 2000 meter i omkrets ytre sving, og ca 1560 meter indre sving. Gressbanen er ca 15 meter bred, og de fleste hovedløpene avholdes på gressbanen. 

​

På gressbanen blir det også plassert ut hindre som er ca 110 cm høye når det skal avholdes hinderløp, eller hekkeløp som det også kalles.

​

Øvrevoll har også en sandbane, som også kalles dirttrack. Denne benyttes til daglig trening av galopphestene, og til løp. Dirtbanen er 1375 meter i omkrets og er ca 15 meter bred, og har doserte svinger. Sandbanen har flomlys slik at den også kan benyttes på kvelden.

​

Det er kun Norsk Rikstoto som har konsesjon for spill til løp på Øvrevoll. 

Norsk Rikstoto ble grunnlagt av Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub i 1982.

​

​

Generelt om galoppsporten

​

Galoppsporten i Norge er liten, men på verdensbasis er det en av de største publikumssportene. England regnes som sportens opprinnelsesland, og man kan finne galoppbaner i de aller fleste land rundt om i verden.

​

Galopp er hestens raskeste naturlige gangart og galoppsporten den eldste grenen i hestesport. I mer enn 300 år har det blitt avlet målbevist for å utvikle de raskeste hestene, fullblodshesten. På korte distanser kan fullblodshesten løpe i over 65 kilometer i timen!

​

Galopphestene starter som regel løp annenhver uke i sesongen, noen trenger lenger restitusjon mellom løpene, mens andre kan gå med bare en uke i mellom startene. Hestene som løper står alle oppstallet hos en trener. Profesjonelle trenere har som regel treneryrket som sitt arbeid. Amatørtrenere har hester som de eier selv eller av deres familie, og har oftest andre jobber ved siden av. For å få trenerlisens kreves kurs og erfaring, hestevelferd er viktigst i galoppsporten.

​

I løpene tilbys det forskjellige spilleformer merket i programmet. Du kan lese mer om dette om du klikker her. 

Man behøver ikke spille for å se løp på Øvrevoll. Men alle over 16 år kan spille på favoritten, den peneste hesten eller kanskje lykketallet sitt, noen kroner på den utvalgte hesten øker spenningen.

​

I programmet vil du se at hestene bærer forskjellig vekt i løpene, rytterne justerer vekten ved å legge teppe med små blylodd i et underlag under salen. Tohundre års erfaring har vist at en kilos forskjell utgjør en forskjell på en hestelengde på en distanse på 1600 meter. 

Hestene blir rangert etter formtall, også ofte omtalt som handicap, men til forskjell fra golf, vil de beste hestene ha høyere formtall enn de dårligere. Ingen hester rangeres under 40 i formtall, mens de beste i Skandinavia har rundt 95. Ved å justere vekten etter formtallet, skal hestene i teorien komme likt over mål, det skjer selvfølgelig ikke. Hestens dagsform, baneforhold, taktikk og mye annet innvirker på resultatet. Dødt løp kan forekomme, men det er også sjeldent. 

​

De fleste storløp og noen vanlige løp kalles aldersvektløp, her vil hestene i samme alder bære lik vekt. Hopper (betegnelsen på hunndyr) vil i disse løpene bære 1,5 kg mindre iht internasjonale regler. For alle hester født på den nordlige halvkule regnes alder fra 1. januar, hester født på sydlige halvkule fyller år 1. august.

​

Fullblodshesten er som skrevet over, avlet for å løpe fort, det ligger i deres natur og de aller fleste har et stort vinnerinstinkt.

Norge var det første landet til å forby bruk av pisk som fremdriftsmiddel. I andre land er det fortsatt lovlig, men det blir stadig strengere restriksjoner både på bruk og på type pisk som er tillatt.

​

Hvert år utgis det proposisjoner med oversikt over alle løpene, i dette finner trener og eier løp som passer for sin hest. Proposisjonen står også i programmene slik at alle kan se hvilke forhold hestene løper etter. Her står også premien hestene kan få dersom de kommer på første til femteplass i løpet. Av premien vil profftreneren få 10 %, en jockey vil få 10 % og en lærling 5 %, resten tilfaller eier. En amatørrytter får ikke betalt for å ri løp. 

Vanlige løpsdager har som regel mellom syv og ti løp. For terminliste, program og oversikt over større arrangementer, klikk her.

​

Før løpet vil hesten bli presentert i paddocken uten rytter, alle hestene har et nummer under salen, det er samme nummer som er oppført i programmet, og som du skal bruke om du vil spille på hesten. Like før start vil rytterne komme, muligens snakke litt taktikk med treneren før de setter seg opp på hesten og går til startstedet. De vil galoppere rolig til start, en slik rolig galopp kalles cantre, fra det engelske ordet canter. Det er mange ord i galoppen som er tatt fra engelske ord og uttrykk. 

​

Etter løpet vil vinneren komme inn i vinnerpaddock med trener og eiere for å ta obligatoriske vinnerbilder og motta minnepremier.

Alle hester som går løp vil så bli vasket og leid til hesten ikke lenger er andpusten og har roet seg helt ned.

​

Utdannede ryttere som rir galoppløp kalles jockey. Før man blir jockey må man gå i lære og kalles da lærling. I Norge må man gå fire år i lære før man kan få jockeylisens, alternativt vinne 70 løp. Mange begynner sin karriere som amatørrytter. Her kan du lese mer om jockeys.

​